E P L E H A G E N
installasjon / tre og tempera
GALLERI BOA 8. august – 1. september 2019
I 2003 måtte min barndoms eplehage ofres. Et nytt hus skulle bygges.
Det var en sorgens dag da mer enn 70 år gamle kjemper måtte vike for motorsag og øks. Det var som å miste gamle venner og en del av seg selv. Men, - elementer fra trærne, kubber, stokker og grener ble tatt til side og spart på fordi de var så vakre og fortalte en historie. I snart 15 år har jeg hatt dem hos meg på atelieret. Tiden er nå moden for å «gi noe tilbake» til hagen som har gitt meg så mye. «Eplehage-skatten» er tatt fram fra gjemmene. Sammen med andre gjenstander fra familiehistorien forteller hagen nå nye historier og er samtidig bærer av den gamle. Jeg har benyttet meg av få elementer, hovedsakelig gammelt trevirke. Det meste er i sin naturlige form. Bortsett fra siporex-soklene (borekjerner fra det nye huset), har jeg bare unntaksvis blandet inn andre materialer; rustent jern, gips, tau, lær. I tillegg til de skulpturelle arbeidene, viser jeg også et utvalg relaterte arbeider for vegg i form av temperamalerier på plate, som regel enkle fargeflater, gjerne flere satt sammen til ett bilde. |
Arbeidet med sammenstillingen av småplatene har tatt meg tilbake til leken i hagen. Minner om farger, den gode frukten, klatring i trærne og flimmeret av den blå himmelen gjennom løvverket. Høsten med store flokker av fasaner som spiste av nedfallsfrukten og vinteren med sin svart/hvite «grafikk»
ispedd røde epleprikker etterlatt til fuglene. I denne utstillingen ønsker jeg å hylle min barndoms eplehage og samtidig sette fokus på alle de andre gamle eplehagene som er i ferd med å bli borte på grunn av fortetning. Med dem forsvinner også nærhet til naturen, lekeplasser, kortreist frukt, sjøl-berging og artsmangfold og ikke minst,- en viktig nektarkilde for humler og bier. Det handler også om å se og verdsette skjønnheten i det gamle med sine skjevheter, sprekker og sår. Det handler om historiefortelling og sammenhenger. Det handler om takknemlighet over en barndom i en eplehage. Jeg ønsker at denne utstillingen skal føre til gjenkjennelse og ettertanke. Gudveig Berger Walthinsen |